Kråkeøymodellen: - For mange er dette deres første møte med bærekraft

Karlsen, som er leder av fotballgruppa til Kråkerøy Idrettslag, kan se tilbake på en lang «frivillighetskarriere» i Kråkerøy IL, klubben som så dagens lys i Fredrikstad i 1937. Her har han vært et aktivt medlem helt siden han var 8 år gammel. I sitt voksne liv har han blant annet engasjert seg som tillitsvalgt, og i 2024 kan han se tilbake på hele 50 år som tillitsvalgt i klubben.

– Det har vært en fantastisk reise å være med på. Kråkerøy IL har hatt et godt idrettstilbud hele veien, men fasilitetene og klubbhuset har vært i endring i takt med at klubben har vokst seg større og mer solid. Nå har vi fine og romslige lokaler med plass til alle som vil bli med, og vi har per i dag ingen ventelister, forteller Karlsen.

«Kråkerøymodellen» – klubbtøy går i arv

Smart Energi har de siste årene vært engasjert i Kråkerøy IL som en av fem draktpartnere. Et viktig fokusområde har siden 2021 vært den såkalte «Kråkerøymodellen», der drakter og sportstøy går i arv hos medlemmene. Dette er vinn-vinn: Klubben får forutsigbare inntekter ved at samarbeidspartnerne binder seg for en lengre periode, samtidig som partnerne får være med på å støtte en ordning som er positiv for miljøet.

I tillegg til Smart Energi er bedriftene Installatøren Gruppen, Selvaag Bolig, Berg Sparebank og Jotne Eiendom med på ordningen.

– Ideen kom fra styret, og vi tenker at dette er i tråd med tiden vi lever i. Vi må alle ha fokus på gjenbruk, og gjøre de miljøgrepene vi kan. Den økonomiske bærekraften blir bedre for klubben når draktene kan gå i arv hos medlemmene, fremfor at vi må kjøpe alt av tøy nytt når nye sponsorer og medlemmer kommer til.

– Hva tenker de unge selv om draktordningen?

– De unge synes at dette er positivt. Utad fremstår vi som en felles klubb med felles drakt, uavhengig av alder og idrett. Innad i klubben har vi fokus på miljøet. De unge lærer bærekraft i praksis, og for mange er dette deres første møte med bærekraft. I tillegg er det jo også trendy med gjenbruk, påpeker Karlsen med et smil.

Jobber med å skape gode holdninger

Kråkerøy IL består av om lag 1200 medlemmer, to fast ansatte og ellers frivillige medarbeidere/trenere. Hovedfokuset til klubben er å skape idrettsglede som varer gjennom flere generasjoner.

Et viktig satsingsområde i 2024 er å jobbe med å skape gode holdninger og verdier hos de unge idrettsutøverne. Klubben følger verdiarbeidet og sertifiseringsordningene til Norges Fotballforbund og Norges Håndballforbund, noe man har sett seg nødt til som følge av at flere uheldige episoder har dukket opp i fotballen. For ballspillet skal preges av at man tar godt vare på hverandre og behandler hverandre med respekt, forklarer Karlsen.

– I fotballgruppa er vi blant de første klubbene i Fredrikstad som er sertifisert som «Kvalitetsklubb» gjennom Norges Fotballforbund. Det vil si at vi har tatt en gjennomgang av hvordan vi vil ha det i klubben og gjennomgått såkalte Fair play-tiltak. Nå starter etter hvert arbeidet med å involvere kapteinene våre og spillerne, sier Karlsen, og forklarer:

– Det handler blant annet om å ha gode holdninger mot medspillere, motspillere og dommere – og å representere klubben sin på en god måte. Det å ha gode verdier med seg på banen, er også en viktig del av spillet. Nå er tiden inne for å fremsnakke dette.

– Har dette forandret seg fra tidligere år?

– Ja, samfunnet er i endring, og det kreves mer av klubbene i dag. De unge har også større krav hengende over sine skuldre. Det er sammensatt. Men nettopp derfor er det å være del av en klubb med positive verdier, og å ha trygge voksne rollemodeller rundt seg, viktigere enn noensinne. Det vil vi i Kråkerøy IL være en god arena for.

– Folk har det travlere nå

For Kråkerøy IL, i likhet med de fleste klubber, er «travlere tider» en utfordring når logistikken skal legges opp. Karlsen minnes en svunnen tid der folk var ferdig på jobben da ettermiddagen kom, og man hadde mer fritid. De moderne foreldrene jobber ofte døgnet rundt, og har dermed vanskeligere for å binde seg opp til frivillige oppgaver.

– Folk har det rett og slett travlere nå, og det er synd. Det betyr også at vi må møte utfordringene og ha flere tillitsvalgte enn før, for å få oppgavene løst. Mer prosjektbasert jobbing som ikke krever at man binder seg opp for lengre perioder i like stor grad, er noe vi ser nærmere på for å få klubben til å gå rundt. Det er mye jobb som skal gjøres i en klubb som vår, for eksempel organiseringen av klubbtøy og drakter.

– Idrettsgleden da, har den forandret seg på noen måte?

– Nei, den har forblitt den samme! Idrettsgleden lever i beste velgående her på Kråkerøy, både hos de unge og de eldre, avslutter Sigmund Karlsen.